hits

Nå er det snart jul! *tanker*

Julen nærmer seg med stormskritt. Julevarene har vært i butikk i godt over en måned nå og radiokanalene spiller julemusikk. Folk prater om julegaver og julekalendere, og presset om å finne den perfekte gaven øker.

Jeg elsker jula! Desember er den måneden jeg går inn i med kos som fortegn. 1.desember begynner jeg å pynte og jeg gleder meg til dager fulle av førjulsstemning, koselige aktiviteter og masse kos. Det er sjeldent slik det blir. Hverdag er hverdag. Men det stopper meg ikke fra å drømme om det og ønske det. Og det gjenspeiles i måten jeg pynter på. Hver pyntegjenstand, hvert lys, hver pute og duk, plassert med omhu. Jeg vet det er mye snakk om ekte tre vs plasttre. Vi har plasttre og det kommer også ned fra loftet og blir pyntet 1.desember. Det er ikke et must for meg med det treet egentlig. Jeg kunne egentlig ha tenkt meg et tre ala disse(bilder fra Pinterest):

Eller så kunne jeg bare ha pynta grønnplantene mine! Jeg har en del fin juletrepynt, men man MÅ jo ikke henge de på et tre. Det finnes mye annet gøy man kan gjøre med de! Jeg er ikke så glad i julekuler, men litt sånn retropynt er kult. Det er derfor min pynt aldri vil bli interiørbladverdig, men det går veldig fint, for jeg digger måten jeg pynter på! Det er så koselig(bare for å hente inn kosen her igjen). Det er nemlig kosen som gjør at jeg liker desember og jula. Selve julaften (evt lille julaften, hei livet med barn med eksen) er helt ok. Igjen, jeg liker kosen og det er koselig med folk rundt meg, men jeg misliker alt stresset som følger med. I dagene før og selve dagen, er det masse stress med å gjøre i stand og alt skal være så perfekt, og så kommer besøket og alt skal skje innenfor en viss tidsramme. Det gjelder jo for så vidt om vi skal bort og. Det er et tidsskjema å holde og når kvelden er omme, er det som  lufta i en ballong slippes ut. Jeg ønsker meg en jul uten alt det stresset. At man lager god mat sammen, sitter i kosetøy, tenner lys og bare har det koselig sammen uten stress og pentøy. Og gjerne uten gavene.
De som kjenner meg vet at jeg liker å gi gaver og gjøre stas på folk. Men å ha en liste å gå etter og å måtte huske at bruker du 300kr på Ola, så må du bruke 300kr hver på Kari, Jonas og Silje og. Og så må du ikke glemme at hvis du ikke kjøper for minst 500kr(hver) til Jonny og Siri, så er det ikke godt nok! Og gud forby at du prøver å tenke miljøvennlig eller går for gaver med mening. Altså, jeg dømmer ingen, folk må gjøre som de vil. Det jeg reagerer på, er presset og kravene som følger med det som skal være en koselig familiehøytid. De kravene og presset som gjør at om jeg ser noe som hadde vært perfekt for Jonas på Fretex, så må jeg tenke på at om det koster 150 brukt(og kanskje 300 nytt), så må jeg fylle opp priskvoten slik at det ikke er prismessig forskjell på ham og de andre som skal ha gaver til 300kr. Det dreper gleden min litt, for da er det ikke tanken som teller lenger, det er prislappen. For jeg vet at selv om noen blir veldig glade og ikke bryr seg om prislappen men tanken bak, så er det andre som sitter og sammenligner hva de får med hva andre får. Og før noen prøver å gjette seg frem til hvem jeg snakker om, bare la være, dette er en ting jeg har sett i mange familier og gjennom de siste....15 årene jeg har deltatt i julefeiringer og pratet med andre om det. Det er mange rundt om som burde gå i seg selv og tenke på hva som er viktig når de får gaver, prisen eller tanken bak. I mine øyne har en gave langt mer verdi når den er kjøpt med kjærlighet og ikke tvang.
Jeg vet med meg selv at jeg blåser en lang marsj i prislappen. Jeg blir glad for gaver, men det er ikke et must. Det er tanken bak en evt gave som betyr noe. Om det er en bolle som er kjøpt på brukten eller på Glassmagasinet er et fett for meg. Det som betyr noe er at personen som kjøpte den så den og tenkte på meg. Trenger ikke å kjøpe den engang! Om jeg bare får en snap hvor det står: "Jeg så denne bollen og den minte meg om deg fordi den er så fargerik og spesiell.", så er det i grunnen alt jeg trenger. Den snappen viser kjærlighet, omtanke og at de sekundene/minuttene det tok for personen å sende meg den snappen er sekunder/minutter som er dedikert til meg. De kunne vært dedikert til mange andre, men de ble dedikert til meg. Det er minutter/sekunder den personen aldri får tilbake. De gav personen til meg. For en vakker gave!♥

Håper dere alle får en desember fylt med kos og glede, og minimalt med stress♥ Husk å puste med magen og husk at det er tanken bak som teller, ikke pengene eller mengden :)
 

Carpe Vita♥

Én kommentar

Henriette

24.11.2018 kl.12:10

Helt enig, er alltid så mye snakke om hvor mye jeg og venner skal kjøpe for til hverandre, det holder liksom ikke å si "bare en liten gave", de bare MÅ vite hvor mye som ble brukt. Er ikke like gøy mer!

Skriv en ny kommentar