hits

Jeg er nesten

Jeg er nesten ganske mye. Jeg husker jeg ofte fikk beskjed om at jeg ikke fullfrte ting jeg startet p, og det har i grunnen fulgt meg store deler av livet. Jeg spilte i korps, ridd og jeg spilte hndball, men jeg sluttet nr vi flyttet for jeg turte ikke sprre de i den nye klassen om aktivitetene som var i omrdet. Jeg var redd for feile og ikke vre god nok. Jeg spilte piano i noen r, men jeg har korte fingre og er ikke innmari god p lese noter(raskt), s jeg vde og vde til jeg kunne sangene utenat. S ting tok tid. Jeg har jobbet og hatt praksis i butikk, helsevesenet, skole og p gartneri. Jeg har studert i England, tatt engelsk forberedende og ex.phil. Jeg har nesten blitt multimedia-designer, men jeg sluttet p skolen for jeg ble gravid og hadde 0 konsentrasjon til jobbe med oppgavene. Jeg ble nesten helsefagarbeider, og jeg manglet bare noen mneder med praksis, men s var ikke veilederen min p NAV s sikker p om jeg passet som det, s da ble jeg flyttet over til noe som passet meg bedre. Men det tok jo ikke lange tiden fr de gav meg ufresknaden og ba meg ske 100% ufr(i stedet for de 50 det var snakk om lenge).

Jeg kan velge se tilbake p den delen av livet mitt og tenke at jeg har feila s sinnsykt. Men(!!), nr jeg ser tilbake p disse rene med nesten, og halvveis og litt av hvert, s ser jeg ikke en person som har feila. Jeg ser en person som har vrt innom veldig mye forskjellig og har tilegna seg masse kunnskap. Ok, s har jeg ikke fullfrt et helt skolelp siden jeg gikk allmennfag(og for s vidt ex.phil, men det var en del av engelsk bachelor som jeg avbrt pga massiv angst+++). Nei, vent litt! Jeg har fullfrt Reiki 1 og Reiki 2! Men poenget mitt er at jeg kan masse! Og jeg bruker det i hverdagen. Jeg vet hva som ser bra ut og hva som funker/ikke funker i et bilde. Jeg har en helt annen forstelse for musikk enn mange andre. Jeg har masse empati og kan snakke med mennesker som andre kanskje syns er vanskelig prate med. Jeg vet hva man trenger g til legen for og ikke. Jeg kan mer enn grunnleggende frstehjelp. Jeg kan sette sammen buketter og jeg klarer holde liv i plantene mine mer enn i en mned. De jeg har inne n har levd godt i snart ett r n, og de lever i beste velgende :D Jeg kan masse om ernring. Jeg fyller hyller som en proff og vet hvordan jeg skal behandle kunder. 

Selv om jeg vil ha en lege til behandle meg, og en elektriker til fikse det elektriske, s tror jeg det er p tide slutte se p mennesker med halvferdige lp og hull i cv'en som mindre verdt. Det er mange der ute som er ubrukte ressurser. Hver dag ser jeg mennesker som har s mye komme med, men som ikke passer inn i samfunnets bokser. Det er s mye ubrukte ressurser der ute, og det smerter meg se. S mange som er veldig syke, men allikevel har talenter som verden virkelig kunne ha trengt. Jeg flger mange snapper hvor det er mennesker som har forskjellige utfordringer. Og ofte tenker jeg at jeg skulle nske jeg hadde en bedrift hvor vi kunne ha samarbeidet. Hvor vi satt p hver vr side av landet, eller i sofaen og gjorde vr greie utifra hva vi klarte. En er kanskje skikkelig god til skrive, en annen til illustrere og den tredje har en skikkelig god ide til en bok men aner ikke hvordan h*n skal formulere det. De tre jobber sammen og *bm* s har de en skikkelig bra bok. En er kanskje god til tegne design, en annen er en klpper p symaskina, og *vips* har de designet en kolleksjon. Og s er det kanskje en regnskapsfrer eller en tidligere bedriftsleder som har blitt ufr som sitter p masse kunnskap om hvordan man driver en bedrift, og s har man en bedrift med mennesker som ikke passer inn i hvordan samfunnet fungerer, som plutselig fungerer p sin mte! N vil jo ikke det allikevel passe for alle, men i mitt hode hres det ut som en super id for gi flere som lever p litt p utsiden av samfunnet mer mening i hverdagen.
For det kan vre ganske tomt p denne siden. Man gjr sitt beste for fylle opp hverdagen og gi den mening, men det er ikke alltid lett nr man gr glipp av s mye som samfunnet er bygd opp av. Som ufr s blir man lett glemt for man er ikke like synlig som nr man gr p skole eller jobb og man svinner litt hen.
Det er derfor jeg blogger med ujevne mellomrom og er en relativt aktiv snapper, for jeg nekter svinne hen og bli usynlig. Det er ikke den jeg er. Det er som mamma sier: Jeg er som pappa nr han levde. Han tok over rommet nr han kom inn, og det gjr jeg og. Og selv om det ikke alltid er en god egenskap(litt selvinnsikt har jeg da), s er det styrke i den egenskapen :) Og hvem vet, plutselig s har jeg funnet min greie og s kan jeg trappe ned p ufren og opp p jobbingen. Og da tar jeg ikke bare over rommet, men verden! :D :D :D Neida, jeg mtte bare lette litt p stemningen. Men jeg har et ml om bli mindre ufr, for det ha konstant ferie, er ikke noe trakte etter...

Merker dere at jeg har tenkt p dette en stund eller? Hehe.. Men det var viktig for meg f letta hjertet p dette temaet for jeg fler det er ganske viktig.

Jeg er kanskje bare nesten utdanna, men jeg er helt Ester!♥

Carpe vita og nyt det!♥

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar