hits

Hvorfor kan man ikke bare respektere hverandre?

Jeg skulle egentlig ha lagt ut dette i går, men dagen fløy avgårde og plutselig var det natta!

Jeg har fundert veldig på hvordan jeg skulle skrive dette innlegget. Først skulle det bli et skikkelig heftig anti-mobbinginnlegg, men så gikk jeg litt bort fra det. Jeg fikk normalpuls igjen ;) Men det blir antimobbing på en annen måte...

Jeg har en veldig klok sønn(sa mammaen objektivt..Hahaha..). Han er 10 1/2 og prater om politikk og andre ting som opptar ham. Han er tøffere i lillefingertuppen, enn det jeg var på den alderen. Når jeg sier tøff, så tenker jeg ikke på tøff i trynet, ypper til kamp-tøff, men rettferdighetstøff. Stå for det han mener-tøff.

I mammauka lever han plantebasert. Dette valget tok han i fjor, 9 år etter jeg ble vegetarianer, 3 år etter jeg ble veganer. Jeg har hele tiden sagt at det er opp til ham. Han må ta de valgene han ønsker basert på det han mener er rett, ikke hva jeg mener eller pappaen mener. Når det gjelder hva han spiser altså. Han er fremdeles et barn, så han må rettledes og han kan ikke gjøre hva han vil. Men i hvert fall. I går gikk han med Vegan-caps(og han er sååå stolt av den!) og skoleklokka rakk ikke å ringe inn til første time engang før han hadde fått slengt ukvemsord etter seg. Han var kjempefortvila og ringte meg med tårer i øynene. Jeg sa at han måtte jo ikke gå med capsen om han ikke ville. Men etter nøye gjennomtenkning bestemte han ser for å gå med capsen. Eller som han sa: "Jeg tenkte på James Aspey, og så tenkte jeg F**k it! Jeg går med den!" Og resten av dagen gikk kjempefint! Det var bare på morra'n at folk var frekke. Ellers fikk han bare komplimenter.

Men denne situasjonen fikk meg til å tenke. Når barn slenger fra seg styggheter kommer det gjerne fra en plass. Det får meg til å undre på hva menneskene rundt disse barna har sagt om veganere. Og ikke minst hva slags veganere disse menneskene har møtt som har gjort at de sitter med disse inntrykkene. For veganere er like forskjellige som alle andre. Fellesnevneren vår er bare at vi har bare tatt et standpunkt hvor vi sier at vi vil ikke bidra til lidelse. Og det er jo et ganske fredelig standpunkt. Vi velger å få næringsstoffene våre fra planteriket. Men det er utrolig nok en av de mest provoserende valgene man kan ta! Ny-veganere er faktisk redde for å si ifra til omgivelsene at de har blitt veganere. Og hvorfor det? Det er fordi selv om det stort sett går bra, så er det alt for mange som blir møtt med motstand og ukvemsord. Mennesker som lever på Pepsi Max og Grandiosa blir plutselig ernæringseksperter og mener at det kan umulig være sunt å være veganer! Hva med proteiner, kalsium, B12, D-vitamin? De får burgere vifta opp i ansiktet med spørsmålet: "Får du ikke lyst til å ta en bit? Mmmm... Smaker sååå godt!". Sannheten er at det er mer protein i 100 gram linser, enn det er i 100 gram karbonadedeig. Det er mer kalsium i 100 gram grønnkål, enn det er i 100 gram lettmelk. Det er flere kjøttetere som har B12-mangel enn veganere fordi vi er klar over at vi må ta B12. De fleste kjøttetere sjekker ikke nivåene sine før de må ta sprøyter.(Og dyra får faktisk B12-tilskudd i fôret iom at de står inne store deler av året og jorda ute er så uttømt for næringsstoffer.) Alle mennesker på den nordlige halvkule må ta D-vitamintilskudd i månedene med bokstaven R i seg(f.o.m. september t.o.m. april), men de fleste gjør ikke det. Men veganere gjør det, for de er mer obs på det. Dermed er det det flere kjøttetere enn veganere som har vitamin D-mangel. Og angående burgeren(og andre ting) som blir vifta oppi ansiktene våre(enten fysisk eller verbalt), når man har kuttet ut kjøtt er det av en grunn. Vi ser ikke på dyr som kilde til mat, selv om de som spiser kjøtt gjør det. Og etter hvert lukter virkelig ikke kjøtt godt. Det lukter kvalmt. Samme med egg og ost. Det er ubehagelig å bli møtt på den måten og det grenser til trakassering. Noen måneder etter at jeg ble veganer, bestemte jeg meg for å smake på en rute melkesjokolade. Jeg ELSKET sjokolade. Men jeg klarte såvidt å spise den ene ruta. Det smakte fjøs. For meg smaker vegansk sjokolade 1000 ganger bedre! Og det er fordi sansene våre endrer seg. Ting smaker mer når man er veganer. Jeg kan ha mindre krydder i maten enn de rundt meg, for smakssansen min er forsterka. Lukter jeg før ble sulten av, gjør meg kvalm. Ostesmørbrød laget i mikroen? Jeg spiste så mye av det før, men nå brekker jeg meg nesten av lukta.

Jeg vet det at veganere ikke er de eneste som opplever dette. Det er en gjennomgående trend i samfunnet at de som skiller seg ut, opplever motstand. Hvorfor det? Kan vi ikke bare akseptere at vi alle går våre egne veier? Så lenge man ikke skader andre, så burde man få lov til å gjøre sin greie. Kardemommeloven vet dere ;)

Ha en nydelig dag og carpe vita♥

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar